Regjeringen har i St. meld. nr. 44 (2008-2009) lagt vekt på at en skal styrke utdanningssystemets evne til å motvirke sosiale forskjeller og legge grunnlag for livslang læring i hele utdanningslinja.
Det er behov for å tenke nytt om etter- og videreutdanning. Også i den voksne befolkningen vil behovet for å oppgradere kompetansen bli større. Det er viktig at voksne deltar i læringsaktiviteter i det daglige arbeidet og gjennom etter- og videreutdanning. Dette er en forutsetning for å gi levedyktige arbeidsplasser og muligheter for den enkelte til å omstille seg i et omskiftelig arbeidsliv. Livslang læring er en forutsetning for å kunne arbeide fram til oppnådd pensjonsalder og et premiss for å lykkes med arbeidslinja i norsk velferdspolitikk. (St. meld. nr. 44 (2008-2009), side 8).
I dette arbeidet anses fagskolen som viktig, da skolen kan gi tilbud til de som av ulike grunner ikke har oppnådd generell studiekompetanse. I tillegg kan fagskolen også være et alternativ til en profesjonsutdanning på høgskolenivå. En rekke fagskoleutdanninger gir også grunnlag for å kunne søke om mesterbrev. Som et alternativ for de mange som begynner på høgskole og universitet uten å fullføre, vises det til fagskoleutdanning som et alternativ. Dette forklares med at fagskoleutdanningen ligger tettere opp til arbeidslivet og praksisfeltet enn mange typer høyere utdanning. Fagskoleloven § 1 (2) definerer fagskoleutdanningen som “yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.”
Regjeringen har i St. meld. nr. 44 (2008-2009) lagt vekt på at en skal styrke utdanningssystemets evne til å motvirke sosiale forskjeller og legge grunnlag for livslang læring i hele utdanningslinja.
Livslang læring – en ny sjanse til flere
Det er behov for å tenke nytt om etter- og videreutdanning. Også i den voksne befolkningen vil behovet for å oppgradere kompetansen bli større. Det er viktig at voksne deltar i læringsaktiviteter i det daglige arbeidet og gjennom etter- og videreutdanning. Dette er en forutsetning for å gi levedyktige arbeidsplasser og muligheter for den enkelte til å omstille seg i et omskiftelig arbeidsliv. Livslang læring er en forutsetning for å kunne arbeide fram til oppnådd pensjonsalder og et premiss for å lykkes med arbeidslinja i norsk velferdspolitikk. (St. meld. nr. 44 (2008-2009), side 8).
I dette arbeidet anses fagskolen som viktig, da skolen kan gi tilbud til de som av ulike grunner ikke har oppnådd generell studiekompetanse. I tillegg kan fagskolen også være et alternativ til en profesjonsutdanning på høgskolenivå. En rekke fagskoleutdanninger gir også grunnlag for å kunne søke om mesterbrev. Som et alternativ for de mange som begynner på høgskole og universitet uten å fullføre, vises det til fagskoleutdanning som et alternativ. Dette forklares med at fagskoleutdanningen ligger tettere opp til arbeidslivet og praksisfeltet enn mange typer høyere utdanning. Fagskoleloven § 1 (2) definerer fagskoleutdanningen som “yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.”